Hesten brukes fortsatt i tømmerskogen

Hesten brukes fortsatt i tømmerskogen

Det er kanskje mange med meg, som trodde at hesten for lengst var borte fra tømmerdriften. Det skal sies at det nesten er sant, men helt borte er den altså ikke. Selv har jeg vært med på tømmerkjøring med hest, men det begynner å bli 40 år siden – og selv på den tiden ble det færre og færre hester i tømmerskogen. Men selv med dagens utvikling innen maskiner og utstyr, så er det fortsatt hester som må ty til der terrenget blir for bratt for maskinene. Det er riktig nok ikke i stor grad dette skjer, men vi skal nå se på en kar fra Toten som ikke har parkert hesten for godt. Det at dette er en form for nostalgi i skogen, er det nok mange som er enig med meg i. Men at den kan gjøre arbeid som moderne utsyr ikke klarer, sier vel ikke så rent lite om hvor suveren hesten er som arbeidsverktøy. Den kan nok ikke måle seg med tanke på effektivitet, med de store moderne maskinene – men når moderne utstyr må gi tapt er den jammen meg god å ha.

Totenvika

Vi skal til Toten og Totenvika, til et skogsterreng som ligger rett over grensen til Oppland fylke. Området som skal hogges ut er stort, og mye av det er ikke egnet for skogsmaskiner – eller hogstmaskiner som mange også sier. Når det blir så bratt som dette terrenget, er det rett og slett ikke mulig med maskiner.Ja enkelte steder er det så bratt, så selv hesten må gi tapt. Den eneste utveien da, er å rulle tømmeret ned skrentene til flatere terreng.

Mange alternativer ble vurdert

Både taubane, vinsj og kran ble vurdert, men alle disse alternativene kan resultere i ras. Dette tok man ikke sjansen på, blant annet fordi det går en trafikkert vei på nedsiden av hogstområdet. Det å la skogen stå er dårlig butikk, siden tømmeret representerer ganske så store verdier. Da var hesten eneste alternativ, og den klarer de fleste av skrentene på hogstfeltet i Oppland.

40 års erfaring med hest i skogen

Hestekjører Syversen fra Solør fikk oppdraget med å kjøre ut tømmeret, og i stallen hans finner vi utelukkende Dølahingster. Syversen er ikke noe nybegynner i dette yrket, han har drevet med dette i hele 40 år. Dette viser jo at det fortsatt er behov for hesten de dag i dag.Men det er ikke bare hesten som må arbeide hardt i tømmerskogen, også tømmerhugger Disserud har harde økter. Hele 5000 trær skal felles, og i et så krevende terreng tar det på kreftene for han også.

Bratt terreng er som skapt for Dølahesten

Bratt terreng er som skapt for Dølahesten

Selv om terrenget er krevende, så er det sjeldent et problem for Dølahesten. Andre hesteraser vill ikke klart dette terrenget, det er derfor Dølahesten er det beste valget til denne type arbeid. I tillegg er det en koselig arbeidskollega, som aldri sutrer eller klager over noen verdens ting.

28 vogntog

Skogen som tas er cirka 1300 kubikk med tømmer, noe som tilsvarer cirka 28 vogntog når tømmeret skal fraktes videre. Det at de faktisk fant en gammel hesteveg inne på hogstfeltet, var en positiv overraskelse som lettet jobben noe.Det er mange fordeler ved å bruke hest for å få ut tømmeret, spesielt med tanke på skader i terrenget. De store maskinene etterlater seg store sår i terrenget, noe som det tar mange år før er borte. Rydding etter store maskiner er ikke alltid like prioritert, og det blir uansett ikke slik det var tidligere. Med hest er det minimalt med skader, så det er noen fordeler ved gammeldrift helt klart.