Litt om hesteraser

Jeg går utifra at de fleste av mine lesere kjenner godt til de forskjellige hesterasene og hva som kjennetegner dem.  Samtidig blir jeg stadig overrasket over hvor mange som mangler basis kunnskapen om hester. Uansett hva man interesserer seg for, er det viktig å ha kunnskap om emnet.

Da jeg satt meg ned og skulle skrive litt om dette, fant jeg ut at dette var et for stort emne til å kunne dekke i en artikkel. Jeg lar meg gjerne fange av historien, bakgrunnen til emner jeg liker. Å spille sjakk på chesskid.com eller prøve flaksen hos pokerstarscasino.com er mye morsommere når jeg vet litt om hvordan spillet har utviklet seg. Jeg mener at kunnskapen om hesteraser gjør at jeg kan gjette riktig vinner og ikke minst, få mer ut av denne lidenskapen.

Varmblodshester, kaltblodshester eller ponnier?

Denne inndelingen er basert hovedsakelig på temperament, med unntak av ponnier. Ponnier er kort og godt hester med en mankehøyde på 148 cm eller lavere. Ponnier er derfor enkle å klassifisere, på tross av at det er svært mange forskjellige raser også i denne kategorien.

Når det kommer til forskjellen mellom varmblodshester og kaltblodshester, er det fort gjort å bli litt usikker. Derfor har jeg laget en liten oversikt.

Kjennetegn på kaltblodshester:

  • Arbeidshester
  • Forholdsvis solid i kroppen, gjerne brede og kraftige bein og skuldre
  • Kraftig man, pannelugg og hale
  • Gjerne mye pels også på resten av kroppen
  • Hovskjegg, en beskyttende pels rundt hovene, er vanlig
  • Rolig og stødig temperament

Kjennetegn på varmblodshester:

  • Ridehester, travhester og galopphester
  • Inkluderer båe fullblodshester og halvblodshester
  • Temperamentsfulle
  • Noen kan være litt nervøse og urolige
  • Hurtige og smidige

Du kan si at kaltblodshester er den sterke, sindige og varmblodshester er den ivrige og raske. En svært forenklet forklaring, men en som hjelper meg når jeg prøver å klassifisere hester på avstand eller fra et bilde. Men det er veldig viktig å ikke tenke ”dum” om kaltblodshester eller tenke at de er treige og dovne. Mange av disse hestene er svært smidig og kan holde samme farten lenge. De er bare ikke sprintere slik som varmblodshester.

Teoretisk sett svært mange hesteraser i verden

Ingen vet nøyaktig hvor mange hesteraser som finnes i verden.  Noen raser er nesten helt borte. Mange raser blir også utvisket fordi de blir krysset med andre hesteraser i et forsøk på å skape en mer attraktiv hest. Det anslås at det er mer enn 500 forskjellige hesteraser i verden, men at det er ca 100 raser som er trygge.

Grunnen til at så mange raser har forsvunnet er selvsagt at hesten ikke lenger er et arbeidsverktøy. Det er en hobby og en forholdsvis dyr hobby. Derfor er det færre som har råd til å kjøpe hestene og dermed fødes det færre føll. Ingen vil bli sittende med føll som ikke kan selges.

De norske hesterasene

Personlig skulle jeg ønske at man kunne bevare alle hesteraser. Det handler om mangfold og historie. Når rasene først er død ut, er det i dag ikke mulig å bevare dem. Skulle man etter hvert oppdage at noen gener er blitt svakere, at det trengs mer mangfold, har man få muligheter igjen.

Når det kommer til norske hesteraser, er det ikke så mange igjen. I klassen kaltblodshester er dølehester og fjording de eneste norske hesterasene igjen. I kategorien halvblodshester er det en blanding av flere forskjellige raser. Dette er også den rasen som er mest utbredt i dag ettersom det er en svært allsidig rase. I kategorien ponnier, er det nordlandshest og fjordhest. Gotlandsrussen er opprinnelig svensk, men er faller inn under kategorien nordiske hester.

Det er altså totalt 5 norske hesteraser igjen, fordelt over alle kategoriene. Dette er ikke mange, noe som kan skape utfordringer i fremtiden i forhold til å sikre en levedyktig stamme og forhindre innavl. Mye av problemet i dag er at oppdretterne jobber hardt for å tilfredsstille potensielle kjøpere.  Norske hesteraser krysses med utenlandske raser for å møte et stadig mindre og mer kresent marked.

Finnes den perfekte hesterasen?

Det er ikke enkelt å sette opp noen faste kriterier for hva som er en god hest. Det hele er avhengig av hva slags bruksområde hesten skal ha. I dag er det gjerne ønskelig med en hest som fungerer som en god ridehest. Et bra og solid temperament, samtidig som hesten ikke må være for stabil. Den må ha temperament nok til å gjøre en god figur i forskjellige idrettsgrener.

Noen hesteraser, og ikke minst noen individuelle hester, passer bedre for en type aktivitet enn en annen. Oppdretterne gjør sitt beste for å avle frem de rette egenskapene for å skape en hest som gjør det bra i sin sportsgren eller som ridehest eller lignende. I svært mange tilfeller lykkes de godt med dette. Oppdrett gjør bare så mye; trening og individet må gjøre resten. Så den perfekte hesterasen finnes ikke, men det finnes gode raser for forskjellige sportsgrener.